Innbyggere i Danmark, Sverige, Norge og Finland blir stadig mer kritiske til amerikanske teknologiselskaper og bekymret for deres enorme makt i Europa. I likhet med naboene i sør mener forbrukere i de nordiske landene at Europa har blitt altfor avhengig av de store teknologiselskapene som står ansvarlige overfor Washington, og de mener det er på tide å finne alternativer.

En ny Proton-undersøkelse blant 4 000 personer i Norden viser at rundt 83 % mener Europa er avhengig av amerikanske apper og tjenester, og 85 % finner denne avhengigheten bekymringsfull.

I vår tidligere studie av 3 000 personer i Storbritannia, Frankrike og Tyskland fant vi ut at 73 % mente samfunnene deres var altfor avhengige av amerikanske teknologiselskaper. Nylig uttalte den franske regjeringen at de ville droppe Windows(nytt vindu) og andre amerikanske tjenester, og Tyskland(nytt vindu) og andre land(nytt vindu) søker også europeisk digital suverenitet. Trenden med avamerikanisering er tydelig.

Men hva med de nordiske landene? Kanskje ikke så overraskende var de like bekymret, om ikke mer.

  • Nordiske borgere er mer tilbøyelige til å ønske å bytte til europeiske teknologitjenester enn folk i andre europeiske land er.
  • 64 % av de som følger nyhetene sier at spenninger mellom USA og Europa har endret hvordan de føler om å bruke amerikanske apper og tjenester.
  • Datasuverenitet og pro-europeiske holdninger er de sterkeste motivatorene for folk i nordiske land når de velger europeisk teknologi.

Geopolitiske spenninger mellom USA og de nordiske landene har skutt i været siden januar. President Trump truet med å invadere Grønland(nytt vindu), et dansk territorium. Grønlands statsminister Jens Frederik-Nielsen har kontinuerlig slått tilbake mot amerikansk aggresjon og oppfordret NATO(nytt vindu) til å forsvare landet mot invasjon. Deretter truet Trump med å avslutte USAs militærallianse(nytt vindu) med Europa.

Midt i denne turbulensen endrer forbrukernes holdninger til amerikansk teknologi seg. Undersøkelsen vår undersøker hvordan det nåværende politiske landskapet former holdningene til innbyggerne i nordiske land.

Motstanden mot amerikansk teknologi er sterkest i de nordiske landene

  • 85 % av de danske respondentene mener Europa er svært eller ekstremt avhengig av amerikanske teknologiselskaper, og 87 % uttrykker bekymring over denne avhengigheten
  • 78 % av de norske respondentene mener Europa er svært eller ekstremt avhengig av amerikanske teknologiselskaper, og 84 % uttrykker bekymring over denne avhengigheten
  • 82 % av de svenske respondentene mener Europa er svært eller ekstremt avhengig av amerikanske teknologiselskaper, og 81 % uttrykker bekymring over denne avhengigheten
  • 86 % av de finske respondentene mener Europa er svært eller ekstremt avhengig av amerikanske teknologiselskaper, og 89 % uttrykker bekymring over denne avhengigheten

Folk i de nordiske landene er enda mer bekymret for overavhengighet av amerikansk teknologi enn sine europeiske motparter. Dette er ikke overraskende, gitt den anspente situasjonen mellom Danmark og USA over Grønland.

Det har blitt åpenbart for de fleste forbrukere at ingenting du gjør med amerikansk teknologi noen gang vil være privat. Skylagring, e-post og meldingsapper som opererer ut av USA fanger opp aktivitet som potensielt kan deles med NSA, selv når brukerne befinner seg i et annet land. Dette skyldes avtaler som Five Eyes, Nine Eyes og Fourteen Eyes(nytt vindu), som tillater etterretningsinnhenting på tvers av grenser.

Section 702 i Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA) har også tillatt USA å overvåke utlendinger i utlandet uten mistanke om terrorisme eller krav om godkjenning fra en domstol siden 2008. Europeeres kommunikasjon, inkludert e-poster, telefonsamtaler, tekstmeldinger og mer, kan kreves utlevert av etterretningsorganisasjoner fra amerikanske selskaper.

Folk i de nordiske landene og deres europeiske naboer ønsker ikke å bli utsatt for uberettiget overvåking, og de blir mindre komfortable med å sende penger til utlandet til selskaper som stadig bryter personvernforskrifter.

De nordiske landene har også en sunn egen programvareindustri, med mange nyere organisasjoner som forfølger alternative strategier til sine amerikanske motparter. I stedet for å fokusere på innsamling av personopplysninger eller sosiale medier, fokuserer disse nye programvareselskapene på løsninger for spesifikke, mindre digitaliserte bransjer som bygg og anlegg, håndheving av forskrifter og eiendom. Etter hvert som denne industrien vokser og motstanden mot amerikansk teknologi øker, er nordiske land tydeligvis mer interessert i å finne eller til og med bygge alternativer.

Nordiske holdninger er sterkt påvirket av nyhetene

  • 67 % av de danske respondentene som følger med på nyhetene, oppgir at økende spenninger mellom USA og Europa motiverer dem til å foretrekke europeiske tjenester.
  • 65 % av de norske respondentene som følger med på nyhetene, oppgir at økende spenninger mellom USA og Europa motiverer dem til å foretrekke europeiske tjenester.
  • 65 % av de svenske respondentene som følger med på nyhetene, oppgir at økende spenninger mellom USA og Europa motiverer dem til å foretrekke europeiske tjenester.
  • 60 % av de finske respondentene som følger med på nyhetene, oppgir at økende spenninger mellom USA og Europa motiverer dem til å foretrekke europeiske tjenester.

Globalt har USAs oppførsel på verdensscenen høstet skarp kritikk de siste månedene. Trumps trusler om å forlate NATO har forent(nytt vindu) medlemslandene i motstand. Selv innad i USA har det brutt ut protester mot administrasjonen, voldshandlinger utført av ICE-agenter og invasjonen av Iran.

Amerikansk teknologi er dypt sammenvevd med den amerikanske regjeringen. Da Trumps andre periode begynte, var ledere fra de store teknologiselskapene til stede ved innsettelsen for å signalisere sin vilje til å samarbeide med administrasjonen. OpenAIs tette og skiftende forhold til(nytt vindu) det amerikanske militæret(nytt vindu) og DHS-tjenestemenns uautoriserte bruk(nytt vindu) av Metas Ray-Ban-smartbriller er bare to nylige eksempler på den uklare grensen mellom teknologigigantenes overvåkingsplattformer og statlige operasjoner.

Motstridende verdier er sannsynligvis en drivkraft bak endringen i oppfatningen av amerikansk teknologi. Når folk i Norden ser at Meta utsetter barns sikkerhet for fare(nytt vindu), eller at Google ikke holder bildene deres private, forsterker dette inntrykket av at disse selskapene ikke deler de nordiske verdiene om å bygge et sunt samfunn og drive forretninger etisk.

Ønsket om sikker europeisk teknologi vokser

  • Hvis en europeisk app eller pålogget tjeneste kunne matche prisen, funksjonene og brukervennligheten til en amerikansk app eller tjeneste, ville 71 % av danskene foretrukket selskaper basert i Europa
  • Hvis en europeisk app eller pålogget tjeneste kunne matche prisen, funksjonene og brukervennligheten til en amerikansk app eller tjeneste, ville 75 % av nordmennene foretrukket selskaper basert i Europa
  • Hvis en europeisk app eller pålogget tjeneste kunne matche prisen, funksjonene og brukervennligheten til en amerikansk app eller tjeneste, ville 67 % av svenskene foretrukket selskaper basert i Europa
  • Hvis en europeisk app eller pålogget tjeneste kunne matche prisen, funksjonene og brukervennligheten til en amerikansk app eller tjeneste, ville 74 % av finnene foretrukket selskaper basert i Europa

Igjen er folk i nordiske land mer tilbøyelige til å foretrekke europeisk teknologi hvis de hadde tilgang til teknologi av lik kvalitet. I likhet med sine europeiske naboer er nordiske respondenter ivrige etter å finne alternativer til de amerikanske verktøyene de allerede bruker.

Interessen for å bygge EuroStack(nytt vindu) har vokst betydelig det siste året, av åpenbare grunner. EU-kommisjonen har utstedt mer enn 7 milliarder dollar i bøter til Google, Apple og Meta siden starten av 2024, noe Det hvite hus posisjonerer som overregulering som til slutt vil hindre EU i å dra nytte av AI.

På spørsmål om hvilke funksjoner som ville oppmuntre dem til å velge en europeisk app eller tjeneste, sa respondentene at de vil ha produkter som beskytter personvernet deres med lokale lover og støtter deres egne økonomier.

I Danmark:

  • 49 % ønsker å støtte den europeiske økonomien
  • 48 % vil at dataene deres skal lagres i henhold til europeiske lover
  • 47 % ønsker større tillit når det gjelder behandling av personopplysninger

I Norge:

  • 55 % ønsker sterkere personvern generelt
  • 54 % vil at dataene deres skal lagres i henhold til europeiske lover
  • 53 % ønsker større tillit når det gjelder behandling av personopplysninger

I Sverige:

  • 49 % vil at dataene deres skal lagres i henhold til europeiske lover
  • 47 % ønsker sterkere personvern generelt
  • 47 % ønsker å støtte den europeiske økonomien

I Finland:

  • 57 % ønsker større tillit når det gjelder behandling av personopplysninger
  • 52 % ønsker generelt sterkere personvern
  • 51 % ønsker å støtte den europeiske økonomien

De nordiske landene er klare for en endring

  • 65 % av de danske respondentene er enige i at folk i Europa bør stole mer på europeiske teknologiselskaper for hverdagslige apper og tjenester
  • 66 % av de norske respondentene er enige i at folk i Europa bør stole mer på europeiske teknologiselskaper for hverdagslige apper og tjenester
  • 62 % av de svenske respondentene er enige i at folk i Europa bør stole mer på europeiske teknologiselskaper for hverdagslige apper og tjenester
  • 69 % av de finske respondentene er enige i at folk i Europa bør stole mer på europeiske teknologiselskaper for hverdagslige apper og tjenester

Rundt to tredjedeler av de nordiske respondentene sier de ønsker mer engasjement fra europeere for hjemmedyrket teknologi. For å få dette til å skje, må vi forstå hva som står på spill hvis Europa fortsetter å stole på amerikansk teknologi.

Amerikanske «Big Tech»-selskaper har skapt ikke bare et teknologisk monopol, men også et globalt overvåkningsapparat. Dette apparatet brukes til å dominere internasjonale markeder, kontrollere politiske narrativer og invadere personvernet til borgere overalt.

Å bryte med «Big Tech» er ikke så enkelt i seg selv, gitt de enorme monopolene amerikanske selskaper innehar. Danmark nekter å signere lisensavtaler(nytt vindu) med Meta og Google, og bygger sin egen Danish Press Collective Management Organization (DPCMO) for å styrke landets medieøkosystem. Samtidig har landet også vært vertskap for et Google-datasenter(nytt vindu) siden 2020. Vi ser holdningene til amerikansk teknologi endre seg i sanntid, og forbrukernes holdninger vil sannsynligvis påvirke retningene regjeringer velger å ta.

Det har aldri vært et bedre tidspunkt for å bytte til europeisk teknologi

Nå som det er en bølge av ønske om bedre europeisk teknologi, er en endring mulig. Når europeere og folk i de nordiske landene vet nøyaktig hva som står på spill når de fortsetter å stole på Google, Meta og Microsoft, vet de at de ønsker å beskytte seg mot denne overvåkningen. Tidligere har det ikke vært europeiske teknologialternativer som kunne konkurrere med amerikansk teknologi – men det er i ferd med å endre seg.

Overvåkning er ikke automatisk innebygd i alle teknologiprodukter – det er et bevisst valg tatt av amerikanske selskaper som folk over hele verden nå har lært seg å forvente av enhver tjeneste. Men alt fra e-post til videosamtaler til AI-chatboter kan faktisk være privat (og bør være det).

Proton opererer ut fra Sveits, noe som gir folk i alle land over hele verden sveitsisk regulatorisk databeskyttelse og tilgang til ende-til-ende-kryptering som forhindrer internasjonal overvåkning. Vi forstår hva som står på spill hvis USA fortsetter å dominere verden med «Big Tech»; det er derfor vi har bygget et økosystem som konkurrerer med disse tjenestene uten å kompromittere personvernet. Ved å velge europeiske alternativer som Proton, er det mulig å både støtte den europeiske økonomien og beskytte dine egne personopplysninger.

Lær om de spesifikke risikoene for bedrifter som stoler på amerikansk teknologi